En reise i Eventyrlandskapet på Ringerike

En kort tur fra Oslo, litt lenger fra Gjøvik, ligger området som kalles Krokskogen. Du kommer deg lettest dit ved å dra i retning Sundvollen. Området, hvor blant annet Stein gård, som er en av de eldste kjente gårdene i Norge, er verdt et besøk eller to denne sommeren. 

Stein gård sies å være gården til Sigurd Syr, en høvding på Østlandet, og stefar til Olav den Hellige og far til Harald Hardråde. Tilnavnet «Syr» betyr sugge, og spiller på Sigurds rikdom på dyr og land.

Jørgen Moe, en av medforfatterne av eventyrsamlingen Norske Folkeeventyr tråkket rundt her i barndommen og Peder Christian (eller Peter Christen) Asbjørnsen vandret her. Det er lett å se at dette området skaper inspirasjon til eventyrfortellinger.



Grunnen til at Krokskogen (og Krokkleiva) fikk slik oppmerksomhet tidlig på 1800-tallet var at Den Bergenske Kongevei mellom Lommedalen og Sundvollen åpnet i 1805. Om det var kø oppover mot Krokskogen vites ikke, men kunstnerne kastet i alle fall ikke bort tiden og lot landskapet og de mystiske skogene inspirere seg.

Krokkleiva er verdt turen. På vei opp ligger «Vanninga», en kilde som verken fryser på vinteren eller går tørr. For den lettere overtroiske, er det mulig å bedre lykken ved å treffe Løkkepotten med tre steiner. Jeg greide bare to, men det her ikke gått så veldig galt etterpå. 

Gyrihaugen er også en mulighet. Mørkgonga er en del av veien, og det er bratt og tungt, med vill natur. Utsikten på toppen, med Norefjell og Gaustadtoppen er imidlertid verdt strevet. Husk vann, så går det greit. Og, ikke se for mye bakover.
 

Midt i matfatet og midt i historien

Ringerike og naboen Hadeland er gamle kulturlandskap, rike på fornminner. De aller fleste historikere er ganske sikre på at Ringerike var senteret for et østlandsk småkongedømme før vikingtiden. 



Norderhov er, som navnet sier, et gammelt hov. Etter all sannsynlighet er navnet en avledning av «Njårds hov». Njård var gud for sjø og hav, og fruktbarhet. At de som bodde på Ringerike for 1200 år siden dyrket en fruktbarhetsgud, samtidig som de dyrket den fruktbare jorda, er ikke så overraskende. 

Skulle du ha gått glipp av Anno 1648 på Sundvolden Hotell, et sted jeg gledelig anbefaler, så er det en ny mulighet til å nyte god mat i gode omgivelser på Brasserie Fengselet i Hønefoss. Det ble mitt neste stopp på vei hjem. Uteservering midt i byen på en solskinnsdag passet meg utmerket. 

Fra Hønefoss velger jeg å reise videre mot Heradsbygd og Veien Kulturminnepark. Helt siden jeg leste om et romersk sverd, en gladius, som ble funnet i en gravhaug og datert tilbake til 2-300-tallet, har tanken om at tidlige norrøne menn var leiesoldater i romersk tjeneste fascinert meg. I år har Veien Kulturminnepark en utstilling som heter nettopp dét – «Soldat for Roma». Den bør ses. Er det å oppleve historien på kroppen mer fristende, arrangerer Veien «Eventyrspill» for barna. 



Et langhus, rekonstruert etter de målene arkeologene mener er riktige, står sør for gravfeltet på Veien. Det er 47 meter langt, og datering forteller oss at det opprinnelig var reist i den eldre romertiden før år 200. 

All denne informasjonen, dette krydderet på toppen av det jeg ser, lukter og hører, det gjør at selve historien får liv. Her har det vært mennesker i godt over 2000 år. Jorda jeg går på er en forbindelse til fjerne forfedre. Det er en spesiell følelse.

Etter hvert er det tid for å reise videre, først til Norderhov, så til Jevnaker og Hadeland Glassverk. For de som har barn, eller selv er fascinert av Tove Jansons Mumitrollet, går det hele sommeren en forestilling på Hadeland Glassverk om temaet. Ellers er jeg fornøyd med godt bakverk fra bakeriet, en ny drikkeflaske i glass og økologisk honning. 



Det er stengetid, og på tide å reise hjem. Sulten er jeg også. Oldemors Karjol er på veien over til Lunner og Hadeland. Der blir det middag.