.png){kind=icon}
.png){kind=icon}
.png){kind=icon}
(1).png){kind=icon}
.png)
Om
Grunnlaget for vårt demokrati og i 2022 feirer vi 1000 års jubileum nettopp her på Eidsvoll og Eidsivatinget!
Eidsivatinget var ett av fire regionale lagting som samlet dekket hele Norge fra middelalderen. Tingenes oppgave var å løse konflikter i samfunnet og å bruke lovverket til å dømme rettferdig. Størrelsen på tingene varierte opp gjennom årene. På sitt største omfattet Eidsivatinget de fem «gamle» fylkene Oppland, Hedmark, Akershus nord for Oslo, Buskerud og Øvre Telemark (Numedal).
Eidsivatinget dekket hele Innlandet og mye av Viken på det største. Dets tolv distrikter var da: Romerike, Ringerike, Land, Hadeland, Tverrdalene (Sigdal, Modum, Krødsherad), Øvre Telemark (med Numedal), Hedmark, Alvdalene (Østerdalen og deler av dagens Sverige (øst til Särna)), Gudbrandsdalen, Lom, Lesja og Toten.
Olav 2. Haraldsson etablerte Eidsivatinget på Eid 17. Juni 1022. Eid, dagens Eidsvoll, hadde en strategisk beliggenhet som knutepunkt for handel og samferdsel. Vannveiene bl.a. på Vorma og Mjøsa, var datidens «motorveier», og ved Eid var det en stor havn for båttrafikken. Hulveien opp til Tingvollen - Badebakken - vitner i dag om århundrene med trafikk. På Tingvollen ved Eidsvoll kirke ble tinget holdt frem til ca 1619/20. Tinget ble holdt hvert år i et par ukers tid fra Bottolvsmesse 17. juni, og kongen var som oftest til stede.
Opprettelsen av Eidsivatinget i 1022 hadde stor betydning for utviklingen av området og ga stedet en identitet som vi ønsker å løfte frem.
Arven etter Olav den Hellige har vært en vesentlig faktor for hvordan den norske rettsstaten utviklet seg gjennom middelalderen og har etterlatt seg varige spor til vår egen tid. Lagtingenes folkestyre ga folket lovgivende og dømmende makt, som selv kongen måtte rette seg etter. Det er vanskelig å forestille seg hvordan samfunn og hverdagsliv hadde vært i Norge uten disse verdiene og prinsippene. Feiringen av Eidsivatingets tusenårsjubileum er således i tillegg til en feiring av en historisk hendelse enda mer en viktig markering og påminning om grunnlaget for vår rettskultur og demokrati. Kunnskap om fortiden er viktig for å gi oss en bredere forståelse av våre samfunnsverdier i dag, og hva slags samfunn vi ønsker å være en del av.
«Den som ikke dyrker sine røtter, har heller ingen vekst» (Friederich Hundertwasser).
